Retten til å bestemme over egen kropp

Menneskerettigheter er et stort og komplekst tema, og det er lett å glemme det helt grunnleggende i virvaret av rettslige og politiske diskusjoner. Da er det lurt å huske på at menneskerettighetene i utgangspunktet har å gjøre med retten til det enkelte individ når det gjelder hvordan man tenker og ytrer seg, men også hvordan man viser og bruker kroppen sin. Med andre ord handler det rett å slett om at hver enkelt av oss har en rett til å bestemme over oss selv. Blant alle de mange mer abstrakte rettighetene må vi derfor ikke glemme det rent konkrete og kroppslige som ligger til grunn for å kunne utøve alle de andre.

Mange opplever i dag et stort press for at kroppen skal se ut og presenteres på et bestemt vis, for eksempel ved at man føler at man må kle seg på en bestemt måte. Et annet eksempel i en norsk kontekst er at det kan være mye mas om at kroppen skal være “normal” eller “naturlig”, som i stor grad bestemmer hva man kan gjøre med for eksempel sminke, tatoveringer, piercinger, eller skjønnhetsoperasjoner. Her er det verdt å understreke at alle mennesker har rett til å pynte på kroppen sin som de selv vil. Hvis en dame for eksempel ønsker å få den kroppen hun alltid ønsket seg gjennom brystoptimalisering fra Motiva, er det noe som andre bør anerkjenne og vise respekt for. Dette er også noe som mange mødre ønsker seg etter å ha vært gjennom ett eller flere svangerskap, og hva er vel i veien med det?

Kroppen og rettene våre

Et av de viktigste formålene til organisasjoner som FN og Europarådet er å sikre menneskerettighetene verden rundt. Det finnes også uavhengige organisasjoner, som Amnesty International, som jobber for slike rettigheter. Gjennom norsk deltakelse i ulike konvensjoner er vi også forpliktet til å følge det som EU og Europarådet har vedtatt om menneskerettighetene. Det innebærer at alle i Norge har rett til egen kropp, selv om det kan være visse grensesnitt der retten til egen kropp kolliderer med andre hensyn. Det gjelder kanskje mest kontroversielt i aborspørsmål, der man får dilemmaet med en kropp inni en annen kropp.

Er det ok å kommentere?

Et annet kontroversielt spørsmål er når det er greit å ta opp andres kropper som samtaletema. For eksempel klager mange jenter som driver med styrkeidrett på at de ofte blir sammenlignet med menn av vilt fremmede mennesker. Dette er et eksempel på at folk ofte går for langt i å legge seg borti andres utseende. Det samme kan sies om kvinner som har hatt kirurgi for å forstørre brystene. Selv om noen av disse kvinnene nok delvis ønsker seg mer oppmerksomhet om kroppen sin, kan man ikke uten videre ta for gitt at det passer seg å kommentere andres kroppsdeler.