For oss nordmenn virker det som en selvfølge å ha muligheten til å eie et eget hjem. For mange holder det ikke bare å eie et hjem, men man ønsker seg en stadig større og flottere bolig. Det er heller ikke uvanlig å pusse opp hjemmet sitt med korte mellomrom, det være seg om man bytter ut møbler, eller man går til anskaffelse av flott ny tapet.
Men den luksusen er ikke alle forunt, og retten til å eie eiendom er faktisk en egen artikkel i FNs verdenserklæring som ble utgitt i kjølvannet av andre verdenskrig. FNs verdenserklæring artikkel nummer 17 lyder nemlig som følger:
1. Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Grunnen til at retten til å eie eiendom er viktig, er at den gjør det mulig å produsere velstand. Hvis en person jobber for å kjøpe et hus, men det er ingen garanti for at dette huset forblir hans eller hennes eiendom, er det ikke noe insentiv til å jobbe. Har man ikke noen form eiendomsrett så vil samfunnet rett og slett ikke utvikle seg videre, da ingen vil ha motivasjon til å legge ned den innsatsen som kreves å øke sin egen velstand.
I dag er situasjonen slik at retten til eiendom er minst respektert i land som styres av en diktator, eller en annen form for totalitært styre. I slike land kan for eksempel den overordnede lederen inndra en hver eiendom den respektive lederen skulle ønske. Eller så kan det være seg slik at de ressursene som arbeiderne opparbeider, går til fellesskapets gode. Og det er grunnet slike land at det er så viktig at retten til eiendom er nedfelt i FNs verdenserklæring, ettersom disse landene i all hovedsak er underutviklede.
