Kampen om menneskerettigheter

Menneskerettigheter er det som holder samfunnet vårt gående. Vi er alle individer som kommer til å leve sammen over en lang tid, og har menneskerettighetene som et fellestrekk.

Menneskerettighetene er grunnleggende behov, skal skape bærekraftig utvikling og ha de fem grunnleggende prosessene for å holde samfunnet gående. Disse grunnleggende prosessene er rettigheter til rekruttering, sosialisering, produksjon av viktige varer og ressurser, fordeling av goder for minst mulig konflikt og rettighet til å regulere atferd.

Menneskerettigheter skal være uavhengig av kjønn, alder, nasjonalitet og religion. Dette er rettferdigheter alle har krav på, men dessverre så har ikke alle mulighet til å utnytte sine menneskerettigheter. Dette kan skyldes politisk uorden og forvirring.

Menneskerettighetene ble vedtatt av de Forente Nasjoner (FN) i 1948 for å sørge for en bærekraftig fremtid. Noen av de viktigste rettighetene som ble vedtatt er retten til å leve, retten til å ikke bli torturert, retten til å ytre seg og retten til religionsfrihet. Disse rettighetene ble vedtatt for å unngå overgrep mot sin egne sivilbefolkning, og for å sikre trygghet hos alle grupper i samfunnet. Disse rettighetene ble i bunn og grunn skapt for å unngå en lignende situasjon vi opplevde under andre verdenskrig, og man skulle hindre en ny folkemord mot alle minoriteter.

For å sørge for at menneskerettighetene blir holdt så lager FN regler og sørger for at de alle skal holdes, lager møter for å bevare menneskerettighetene og lager vurderinger dersom et menneskerettighetsbrudd skjer.

Grunner til at menneskerettighetene blir holdt i alle land kommer av landets kategorisering. Vi kategoriserer land i fire grupper: fungerende demokrati, ufullstendig demokrati, hybridregimer og autoritært regime. Vi vil legge merke til at menneskerettighetene blir mest fulgt opp i verdensdeler som Amerika og Europa enn Afrika og Asia, fordi dette skyldes rikdommen og modereringen de ulike verdensdelene har.