Et viktig mål for menneskerettighetene var å sikre flyktninger visse grunnleggende rettigheter, fordi deres utfordringer ble så tydelige etter 2. verdenskrig. Flere hundre tusen mennesker mistet sine hjem og ble tvunget til å søke tilflukt i andre land, noe som ofte gjorde at de mistet alle rettigheter og møtte på store utfordringer.
Fortsatt har flyktninger problemer med at de havner i rettighetsløse tilværelser der de støtes bort eller settes i prekære situasjoner. Flyktninger som ikke får muligheten til asyl i et annet land havner ofte i flyktningleire der tilgang på mat, utdanning, privatliv, trygghet og frihet er svært begrenset.
Rettighetene til flyktninger er spesifisert i Flyktningekonvensjonen. Her beskrives d
et hvem som skal ses som flyktning og hvilke rettigheter flyktninger har. Konvensjonen inneholder også viktige bestemmelser om at man ikke får returnere en person til et land der vedkommende risikerer å bli forfulgt eller torturert. Dette prinsippet gjelder også for personer som ikke oppfyller konvensjonens definisjon av flyktning.
147 land har signert konvensjonen, og er dermed forpliktet til å følge den. Men det er stor uenighet om hvordan konvensjonen skal tolkes og forstås. Særlig er det personer som ikke anerkjennes som flyktninger i land der de har søkt asyl, eller som blir hindret i å reise inn i land der de kan finne trygghet.
